Akerselva er nedre del av Nordmarksvassdraget. Elva er 9,8 km lang og renner gjennom Oslo sentrum. Elva har hatt store urbane utfordringer med en rekke giftutslipp som har utradert fiskebestanden. Mye av vannet i vassdraget forbrukes også som drikkevann til Oslo. Kunstig regulering av vannføring gir risiko for stranding av ungfisk og næringsdyr, samt en unaturlig høy predatorrisiko i den kalde årstida. Svartelistet mink tar mye yngel når elva er nedregulert. I lange perioder er det lav minstevannføring pga. vannforbruket i Oslo. Takket være kultiveringen med supplering av vill rogn fra nærliggende uregulerte elver, har bestandene av laks og sjøørret blitt bygget opp igjen en rekke ganger. På nyåret 2011 var det et gigantutslipp av klor helt øverst i elva som utraderte det meste av fisk og en rekke bunndyr. Etter dette har OFA årlig hentet inntil 200.000 rogn av vill laks og sjøørret fra Sandvikselva. Dette tilsvarer rognen fra rundt 80 hunnfisk. Rognen blir klekket ut på OFA-anlegget og deretter startfôret i noen måneder. Yngelen spres nøysomt over 5 sommeruker i øvre del av elva. Der er vannkvaliteten bedre og kantvegetasjonen mer naturlig, enn nede i byggesonen i sentrum. Hele utsettingstrekningen er ovenfor den naturlige gytestrekningen til laks og sjøørret. Etter 1-2 år slipper denne yngelen seg nedover og ut i sjøen, og de kommer tilbake etter 1-3 sjøvintre for å gyte i nedre del. Ved å øke oppvekstarealet for yngel med nesten 7 kilometer ekstra elv, er bestanden bygget opp igjen. Det er nå åpnet for å fiske fra 1.7-15.9. med fiskekort som kjøpes på inatur. Det er viktig å presisere at det er snakk om utsetting av yngel klekket fra vill rogn. Yngelen fra anlegget må forberedes best mulig på et vilt liv i elva, ellers fungerer utsettinger dårlig. Den nødvendige kvaliteten sikres ved at OFA klekker ut rognen på kunstgressmatter som gir yngelen trygge skjulesteder fra første stund. Videre startfôres yngelen i kamuflasjefargede dype fiskekar som sikrer fisken riktig pigmentfarge, fargejusteringsevne og skyhet. I tillegg er fiskekarene fylt opp med store skjulkonstruksjoner som gjør at fisken blir vant til å gjemme seg. Lyset i anlegget dimmes etter daglyset, slik at fiskene er vant til å endre aktivitet om natten. Alle slike gjennomtenkte justeringer sikrer at settefisken er best mulig rustet til å tilpasse seg livet i elva, og unngå farer fra første sekund etter utsett. Før utsettingene kom i gang stod det oftest bare 20-40 gytefisk ved vandringshinderet etter sesongslutt. Etter at utsettingene ble finjustert er det nå vanlig med minst 10 ganger så mye fisk i elva. I tillegg har det blitt lagt ut over 100 tonn med stein og grus for å bedre både gyte- og oppvekstareal i nedre og øvre del. Tidligere flyttet OFA gytemoden laks og sjøørret opp Nedre Foss med håv, slik at de fikk gyte på et ekstra strekke av 300 meter opp til Åmot Foss. Her har det nå kommet på plass en laksetrapp som gjør at fisken vandrer opp selv til dette området. Tettheten av yngel er i dag god i nedre del. Hovedproblemet er at den nedre strekningen er så kort, og når det går minstevannføring på kun 1m3/sek i store deler av året er det begrenset hvor mange kvadratmeter det er. I tillegg viser historikken at det er høy giftutslippsrisiko nede i byggesonen. Ved å benytte alle kultiveringsvirkemidlene vi har som store nok yngelutsettinger i øvre del, omfattende habitatforbedringer i hele elvas lengde, og en fungerende laksetrapp, har vi unngått å måtte bruke så mye av det siste virkemiddelet som er restriksjoner. Fisketelleren står i laksetrappen. Stor takk til Sparebankstiftelsen DNB som har finansiert fisketelleren!